Befriende for en som er vant til å søke kadaver i tett granskog å få lage felt og utfolde seg i 1000 meters høyde nord for Raubergstulen på veien mot Juvasshytta. Åpent landskap, glissen småvokst furuskog, noen kratt av bjørk/vier og storslagen utsikt til dal og fjell. Største trussel for beitedyr i området var jerv. Perioder med noe angrep fra gaupe, men da helst nede i dalen.

En annen trussel for øvingsfeltet som var lagt ut var antagelig en rev som stakk av med en av bitene om natta.

Enkelt å være instruktør når kadaverbitene er gjort klare, lokale for teorikveld forberedt, deltagerne engasjerte og værguden er på lag.

Praksisdagene viste at de fire deltagerne og hunder hadde svært ulik erfaring i forhold til søk, GPS og samspill hund/fører. En ekvipasje virket klar for godkjenningsprøve når som helst, to antas være klare i løpet av høsten med god trening i mellomtiden og den fjerde (valp) anbefales å fortsette trening og forsøke godkjenning neste år. Etter min mening betydelig potensiale i alle ekvipasjene.

Flere store øyeblikk for instruktøren denne helga. Det største?  Kanskje da Working Kelpien iført orange vest reiste seg på bakbeina for å bli synlig over vieren og signaliserte funn? Eller da jeg fikk demonstrert at en Border Collie er villig til det meste dersom belønningen er rømmebrød?

Flott helg og takk til alle.

For Norske Kadaverhunder (NKH)

Eivind K. Arntzen